Da var mitt siste innlegg kommet. Denne bloggen har for meg fungert som et verktøy for å dele norsk- og IKT-faglige elementer, men også som en kanal for refleksjon. Dette gjerne i etterkant av at jeg selv har prøvd ut nye ting, eller blitt gjort oppmerksom på de av andre.
I løpet av blogg-perioden, har jeg innsett at det å blogge kan være morsomt. Samtidig har jeg også skjønt at man er nødt til å komme med noe "matnyttig" i innleggene sine for at dette skal bli suksess. Jeg kan på tro og ære innrømme at ikke alle av mine innlegg er suksessfulle, men det er likevel mitt arbeid, min stemme, og et forsøk på å enten dele erfaringer eller rett og slett å skrive meg til bedre kunnskap.
Alle kan opprette blogg. Ja, til og med bestemor kan det. Men likevel tror jeg at det å blogge kanskje ikke er for alle. Min tid som blogger har vært lærerik; jeg har jo lært så mye om mange fra før ukjente verktøy og programmer! Likevel, er jeg nok ganske sikker på at jeg ikke kommer til å fortsette dette "blogg-eventyret" etter studiets slutt, men kanskje heller fortsette som leser i stedet for produsent.
Nå ser jeg frem til det å lære å lage nettside, takk for meg!
onsdag 12. november 2014
mandag 10. november 2014
Norsk som andrespråk
I dag har jeg vært på en forelesning som blant annet handlet om hvilke hensyn en må ta i forbindelse med minoritetselevers læring og deres utfordringer i skolen. Den norske skole er, og kommer nok også til å bli værende flerkulturell i årene fremover. Da er det viktig at man vet hvordan man kan tilrettelegge undervisningen og hjelpe eleven i språk- og begrepslæringen sin.
På nettsiden morsmal.no kan man finne nyttige ressurser i forbindelse med dette.
Her kan man også se eventyr som er på norsk og enten somali, persisk, urdu eller tamil.
Jeg tenker at det må være spennende også for etnisk norske elever å se disse eventyrene. Se et av dem i neste innlegg!
På nettsiden morsmal.no kan man finne nyttige ressurser i forbindelse med dette.
Her kan man også se eventyr som er på norsk og enten somali, persisk, urdu eller tamil.
Jeg tenker at det må være spennende også for etnisk norske elever å se disse eventyrene. Se et av dem i neste innlegg!
torsdag 30. oktober 2014
Bildefortellinger inn i skolen!
I den norske skolen har digitale verktøy og datamaskiner kommet for å bli. Noen bruker de flittig, mens andre kanskje ikke helt har funnet ut hvordan man kan bruke de fruktbart og fornuftig i undervisningen. Jeg kan være enig med begge. Noen ganger er det vanskelig å knytte digitale verktøy inn i læringsarbeidet med elevene. Men, etter at jeg begynte på dette studiet har jeg blitt mer inspirert til å prøve ut nye verktøy i klasserommet. Dette er kanskje en naturlig følge av at man er blitt introdusert for, og fått kjennskap til flere ulike verktøy.
Jeg har i et tidligere innlegg fortalt om bruken av Photostory, og at dette er et program man fint kan benytte seg av helt ned på de minste trinnene. Og for noen uker siden, prøvde jeg det på mine elever.
Jeg underviser en andreklasse i blant annet naturfag, og temaet de jobbet med da var "Stoffer og sortering". I dette ligger det som mål at elevene skal ha kunnskap om hvilke stoffer som naturlig hører hjemme i naturen, og hvilke som ikke gjør det (søppel).
Vi skulle dermed undersøke hvordan det sto til i naturen, på en mye brukt grillplass. Klassen ble delt i to, en gruppe lette etter naturlige stoffer, og en gruppe lette etter søppel. Det de fant ble samlet inn og tatt med tilbake til skolen. Hele turen ble dokumentert med bilder, tatt av både meg og elevene.
Tilbake på skolen gikk vi gjennom hva som ble funnet og sorterte det ut fra om det hørte naturlig hjemme i naturen eller ikke. Vi sorterte også det som var søppel, ut fra om det var plast, metall, glass, papir osv. Også denne prosessen ble dokumentert med bilder.
Så, hva gjør man så med disse bildene man tar på turer og i undervisningssammenheng?
Jo, man lager bildefortellinger av dem!
Og bruker man et program som Photostory koster det lite tid og krefter, mens det gir så mye i ettertid.
Klassen min og jeg lagde Photostory av disse bildene. Jeg hadde på forhånd lastet opp bildene i programmet, og sortert ut bilder som ikke ble gode. Deretter skulle elevene i små grupper enten skrive noe, eller si noe de syntes passet til bildene. Det hele gikk nærmest smertefritt, og elevene fikk reflektert gjennom hva de gjorde på turen og hva de hadde lært. I tillegg måtte noen elever legge til musikk, og tenke gjennom hvilken type musikk som passet til bildene.
Både tur og Photostory var gjennomført og laget på to dobbeltimer. Og da det var klart for fremvisning, satt det 17 meget spente elever klare. Og det var fulltallig enighet om at dette måtte vi gjøre flere ganger fordi de både synes det var morsomt, og fordi de hadde lært så mye.
Dessverre kan jeg ikke legge filmen ut her på grunn av personvernhensyn. Derfor legger jeg til en Photostory jeg fant på youtube, som er laget av en elev.
Jeg har i et tidligere innlegg fortalt om bruken av Photostory, og at dette er et program man fint kan benytte seg av helt ned på de minste trinnene. Og for noen uker siden, prøvde jeg det på mine elever.
Jeg underviser en andreklasse i blant annet naturfag, og temaet de jobbet med da var "Stoffer og sortering". I dette ligger det som mål at elevene skal ha kunnskap om hvilke stoffer som naturlig hører hjemme i naturen, og hvilke som ikke gjør det (søppel).
Vi skulle dermed undersøke hvordan det sto til i naturen, på en mye brukt grillplass. Klassen ble delt i to, en gruppe lette etter naturlige stoffer, og en gruppe lette etter søppel. Det de fant ble samlet inn og tatt med tilbake til skolen. Hele turen ble dokumentert med bilder, tatt av både meg og elevene.
Tilbake på skolen gikk vi gjennom hva som ble funnet og sorterte det ut fra om det hørte naturlig hjemme i naturen eller ikke. Vi sorterte også det som var søppel, ut fra om det var plast, metall, glass, papir osv. Også denne prosessen ble dokumentert med bilder.
Så, hva gjør man så med disse bildene man tar på turer og i undervisningssammenheng?
Jo, man lager bildefortellinger av dem!
Og bruker man et program som Photostory koster det lite tid og krefter, mens det gir så mye i ettertid.
Klassen min og jeg lagde Photostory av disse bildene. Jeg hadde på forhånd lastet opp bildene i programmet, og sortert ut bilder som ikke ble gode. Deretter skulle elevene i små grupper enten skrive noe, eller si noe de syntes passet til bildene. Det hele gikk nærmest smertefritt, og elevene fikk reflektert gjennom hva de gjorde på turen og hva de hadde lært. I tillegg måtte noen elever legge til musikk, og tenke gjennom hvilken type musikk som passet til bildene.
Både tur og Photostory var gjennomført og laget på to dobbeltimer. Og da det var klart for fremvisning, satt det 17 meget spente elever klare. Og det var fulltallig enighet om at dette måtte vi gjøre flere ganger fordi de både synes det var morsomt, og fordi de hadde lært så mye.
Dessverre kan jeg ikke legge filmen ut her på grunn av personvernhensyn. Derfor legger jeg til en Photostory jeg fant på youtube, som er laget av en elev.
Så, få digitale fortellinger inn i skolen! De kan bidra til at man ikke bare glemmer det man er ferdig med, og kan være et hjelpemiddel i refleksjonsprosessen i ettertid.
søndag 26. oktober 2014
Scribus og plakater
Scribus er et program som lar deg designe og lage egne plakater. Det er lett å laste ned og installere, men kan dog by på et par utfordringer når du første gang tar det i bruk.
Her har jeg prøvd meg på en plakat om verb, tenkt for å henge opp i klasserommet for mellomtrinnselever.
For meg, som gjerne tyr til skriveprogrammet Word i de anledninger det skal skapes eller produseres noe på data, var Scribus et nokså avansert program. Kanskje var dette fordi man er så innkjørt i de prosessene som blant annet Word benytter seg av.
Fordelen med Scribus er at programmet nettopp er designet for å lage plakater, det er egentlig ikke word. Man slipper blant annet å bli forstyrret av marger og fastsatte innstillinger for hvor du kan skive, lime inn osv. Det som kanskje er litt mer tungvindt med programmet, er at man må gjennom ganske mange prosesser underveis. For eksempel hvis du skal skrive en tekst, må man først lime inn en tekstboks for så å høyreklikke for å redigere den teksten som ikke er skrevet enda. Her får man opp et nytt vindu, hvor du skal skrive teksten. Her må man også passe på mellomrom og hvordan teksten skal justeres. Man kan ikke se hvordan teksten blir seende ut på plakaten mens man skriver, men man kan trykke ctrl + u for å få en forhåndsvisning.
Scribus inneholder de fleste funksjoner som man er vant til fra for eksempel Word og Excel, men de har andre navn og ofte en litt annen plassering. Det kan kanskje ta litt tid å bli kjent med programmet på grunn av dette, men det kan også avhenge av hvor god teknisk innsikt man har.
Jeg tenker at Scribus er et program som elever på mellomtrinnet godt kunne fått til etter en liten innføring. Programmet hadde kanskje vært litt avansert for elever på barnetrinnet, men samtidig kan man ikke vite det helt sikkert før man har prøvd. I dagens iPad-hverdag ser man stadig oftere at også små barn kan forstå tekniske prosesser like godt som (om ikke bedre enn) voksne.
I disse filmene kan man få noen tips til bruken av Scribus.
Hvilke erfaringer har du gjort deg med Scribus?
Her har jeg prøvd meg på en plakat om verb, tenkt for å henge opp i klasserommet for mellomtrinnselever.
For meg, som gjerne tyr til skriveprogrammet Word i de anledninger det skal skapes eller produseres noe på data, var Scribus et nokså avansert program. Kanskje var dette fordi man er så innkjørt i de prosessene som blant annet Word benytter seg av.
Fordelen med Scribus er at programmet nettopp er designet for å lage plakater, det er egentlig ikke word. Man slipper blant annet å bli forstyrret av marger og fastsatte innstillinger for hvor du kan skive, lime inn osv. Det som kanskje er litt mer tungvindt med programmet, er at man må gjennom ganske mange prosesser underveis. For eksempel hvis du skal skrive en tekst, må man først lime inn en tekstboks for så å høyreklikke for å redigere den teksten som ikke er skrevet enda. Her får man opp et nytt vindu, hvor du skal skrive teksten. Her må man også passe på mellomrom og hvordan teksten skal justeres. Man kan ikke se hvordan teksten blir seende ut på plakaten mens man skriver, men man kan trykke ctrl + u for å få en forhåndsvisning.
Scribus inneholder de fleste funksjoner som man er vant til fra for eksempel Word og Excel, men de har andre navn og ofte en litt annen plassering. Det kan kanskje ta litt tid å bli kjent med programmet på grunn av dette, men det kan også avhenge av hvor god teknisk innsikt man har.
Jeg tenker at Scribus er et program som elever på mellomtrinnet godt kunne fått til etter en liten innføring. Programmet hadde kanskje vært litt avansert for elever på barnetrinnet, men samtidig kan man ikke vite det helt sikkert før man har prøvd. I dagens iPad-hverdag ser man stadig oftere at også små barn kan forstå tekniske prosesser like godt som (om ikke bedre enn) voksne.
I disse filmene kan man få noen tips til bruken av Scribus.
Hvilke erfaringer har du gjort deg med Scribus?
søndag 19. oktober 2014
Padlet - et nyttig verktøy i skolen
En Padlet, er et nettsted der man kan samle små notiser, filmer, musikk, linker eller dokumenter. Det er på en måte en digital korktavle. Det mest praktiske med det, er at man kan invitere flere til din egen tavle eller Padlet. Man kan også velge å ha tavlen helt åpen, eller å lukke den for et begrenset publikum.
Som administrator eller eier, kan man også velge å måtte godkjenne innleggene før de publiseres for alle andre. Dette kan være en ekstra sikkerhet for å hindre uønskede kommentarer.
Så, hvorfor kan dette være nyttig i skolen? Jo, hvis for eksempel læreren har opprettet en Padlet, og delt adressen med klassen, da kan denne fungere som enten en "beskjed-tavle" eller direkte i læringssammenheng. Når en for eksempel er i oppstartsfasen i en skriveprosess, kan Padleten fungere som et digitalt tankekart. Hvis elevene skal skrive en fagtekst om et tema - vikinger for eksempel, kan hver og en skrive inn hva de vet, linker til nyttige faktasider eller filmer som kan være aktuelle.
En annen positiv ting i disse smart-telefondager, er at elevene enkelt kan gå inn også fra disse og publisere, lese og lenke seg til kunnskap kun ut fra det verktøyet de har i lomma.
Jeg har opprettet min egen Padlet, hvor du gjerne kan komme med forslag til konstruktiv bruk av dette verktøyet i skolen.
Som administrator eller eier, kan man også velge å måtte godkjenne innleggene før de publiseres for alle andre. Dette kan være en ekstra sikkerhet for å hindre uønskede kommentarer.
Så, hvorfor kan dette være nyttig i skolen? Jo, hvis for eksempel læreren har opprettet en Padlet, og delt adressen med klassen, da kan denne fungere som enten en "beskjed-tavle" eller direkte i læringssammenheng. Når en for eksempel er i oppstartsfasen i en skriveprosess, kan Padleten fungere som et digitalt tankekart. Hvis elevene skal skrive en fagtekst om et tema - vikinger for eksempel, kan hver og en skrive inn hva de vet, linker til nyttige faktasider eller filmer som kan være aktuelle.
En annen positiv ting i disse smart-telefondager, er at elevene enkelt kan gå inn også fra disse og publisere, lese og lenke seg til kunnskap kun ut fra det verktøyet de har i lomma.
Jeg har opprettet min egen Padlet, hvor du gjerne kan komme med forslag til konstruktiv bruk av dette verktøyet i skolen.
mandag 13. oktober 2014
Å dele skoleproduserte filmer på nett
Særlig i jobbsammenheng er jeg innimellom inne på NRK skole og ser etter nyttige "snutter" som kan benyttes i undervisningssammenheng. I dag oppdaget jeg at man ikke bare kan være bruker av nettstedet, men også produsent.
NRK opplyser at man nå kan laste opp filmer som man har laget i skolesammenheng, og der personvernet er i orden, slik at også andre kan ha nytte og glede av å se dem.
Jeg tenker at det kan være en ekstra gulrot for de elevene som lager filmer å kunne ha et autentisk publikum, fra hele landet eller verden for den saks skyld. Hvis en klasse for eksempel har laget film som forteller om et eventyrs sjangertrekk, vil ikke bare de selv ha læringsutbytte av det, men også et langt større og bredere publikum.
Her kan du laste opp film!
Hva tenker du om å dele skoleproduserte filmer åpent på nett?
NRK opplyser at man nå kan laste opp filmer som man har laget i skolesammenheng, og der personvernet er i orden, slik at også andre kan ha nytte og glede av å se dem.
Jeg tenker at det kan være en ekstra gulrot for de elevene som lager filmer å kunne ha et autentisk publikum, fra hele landet eller verden for den saks skyld. Hvis en klasse for eksempel har laget film som forteller om et eventyrs sjangertrekk, vil ikke bare de selv ha læringsutbytte av det, men også et langt større og bredere publikum.
Her kan du laste opp film!
Hva tenker du om å dele skoleproduserte filmer åpent på nett?
fredag 10. oktober 2014
Samarbeid med inn- og utland
Denne uka har vi vært på samling ved universitetet og vi har sett mye på arbeid med sammensatte tekster. Det har vært mye snakk om hvordan man kan utnytte ulike digitale verktøy for å lære fag og ferdigheter.
I dag fikk vi se en internasjonal nettside laget av EU, som gjør det mulig å samarbeide med andre skoler over nett. Denne siden heter etwinning.net og rommer mange muligheter for samarbeid med både inn- og utland.
For å utnytte dette nettsamfunnet, må man opprette en bruker og knytte seg til en skole. I tillegg kan man skrive hvilke typer samarbeid man er interessert i. Har man dette på plass, kan andre finne deg og din klasse, og du kan finne en aktuell samarbeidspartner.
I dette ligger det store muligheter for autentisk språklæring, noe som er en viktig motivasjonsfaktor i elevenes læringsprosess. Når jeg kommer meg ut i fast lærerjobb, kan jeg nok se for meg at et slikt opplegg vil være både engasjerende og lærerikt for lærere og elever på tvers av landegrenser.
I dag fikk vi se en internasjonal nettside laget av EU, som gjør det mulig å samarbeide med andre skoler over nett. Denne siden heter etwinning.net og rommer mange muligheter for samarbeid med både inn- og utland.
For å utnytte dette nettsamfunnet, må man opprette en bruker og knytte seg til en skole. I tillegg kan man skrive hvilke typer samarbeid man er interessert i. Har man dette på plass, kan andre finne deg og din klasse, og du kan finne en aktuell samarbeidspartner.
I dette ligger det store muligheter for autentisk språklæring, noe som er en viktig motivasjonsfaktor i elevenes læringsprosess. Når jeg kommer meg ut i fast lærerjobb, kan jeg nok se for meg at et slikt opplegg vil være både engasjerende og lærerikt for lærere og elever på tvers av landegrenser.
søndag 28. september 2014
Tur til Soløyvannet og Photostory
I forbindelse med den første fagteksten i norsk denne høsten, valgte jeg å se nærmere på hvordan gratisprogrammet Photostory kan benyttes for å lage sammensatte tekster og samtidig bidra til å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Jeg syntes da at det var på sin plass at jeg selv lagde en liten sammensatt tekst i Photostory, denne med bilder fra Soløyvannet.
Photostory er er svært enkelt og brukervennlig program som jeg mener elever helt ned på barnetrinnet kan benytte seg av med litt hjelp fra lærer. Har du erfaringer med bruk av dette eller lignende programmer i undervisningssammenheng?
søndag 7. september 2014
Datamaskiner i skolen
Jeg har nettopp lest et kapittel skrevet av Leif Harboe (2010) i boka "Norskboka.no", hvor han legger frem en undersøkelse rundt den digitale tilstanden i skolen. Denne undersøkelsen er det Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (2009) som har gjort. De fant ut at elever fra 7.-9. klasse ikke bruker IKT i læringsarbeidet i noen særlig stor grad. Dette er riktig nok noen år siden, men mitt spørsmål er da om dette har utviklet seg i en positiv retning, eller er det enda slik i den norske skole?
Ved siden av lærerstudiene jobber jeg som vikar ved en barneskole, og har tidligere også hatt vikartimer ved andre skoler. Jeg har observert en meget sprikende grad av bruk av IKT i undervisnings- og læringssituasjoner. Enkelte lærere og elever er svært flinke til å legge til rette for bruk av digitale verktøy der det passer seg. Men hva med de som kvier seg for å i det hele tatt se på en PC? Vi er nok alle kjent med dem, og jeg kan skrive under på at jeg faktisk også har vært der.
For det er nemlig slik at ulike skoler har ulike tilgjengelige ressurser til datamateriell. Noen skoler har til og med en egen ansatt som kun har IKT som sin arbeidsoppgave. Denne personen kan man ringe/ hente hvis man har datatrøbbel, også ordner han opp.
Dette er kanskje mer vanlig ved større skoler, men desto mindre vanlig ved små "bygdeskoler". Her er det kanskje en kontaktlærer som har ansvar for å følge opp elevmaskinene og tilse at alle virker som de skal. Ære være til disse kontaktlærerne!
I Kunnskapsløftet (2006), som er vår gjeldende læreplan, blir IKT i undervisningen stadig mer og mer vektlagt. En skal bruke digitale verktøy og utvikle digitale ferdigheter ved hjelp av alle fag.
Utdanningsdirektoratet (2012, s.6) skriver i Rammeverk for grunnleggendeferdigheter at
"Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk."
Dette skal altså norske lærere legge tilrette for og gjennomføre. Kanskje ved hjelp av utdaterte datamaskiner, en internettforbindelse som stadig bryter ned, 25 datamaskiner fordelt på 100 elever og sikringer som går hvis alle koples opp samtidig.
Mitt poeng er at hvis man som lærer skal kunne legge til rette for bruk av IKT i skolen, må rammene rundt også være på plass. Når det fra øverste hold kommer melding om at digitale ferdigheter skal innlemmes i de fleste av læringsaktiviteter, ja, så må det kanskje fra kommunalt hold også tas hensyn til dette og tilrettelegge for at det finnes nok rom og datamaskiner for at dette skal være mulig. Våre elever fortjener å få et positivt syn på bruk av IKT for læring og utvikling.
Ved siden av lærerstudiene jobber jeg som vikar ved en barneskole, og har tidligere også hatt vikartimer ved andre skoler. Jeg har observert en meget sprikende grad av bruk av IKT i undervisnings- og læringssituasjoner. Enkelte lærere og elever er svært flinke til å legge til rette for bruk av digitale verktøy der det passer seg. Men hva med de som kvier seg for å i det hele tatt se på en PC? Vi er nok alle kjent med dem, og jeg kan skrive under på at jeg faktisk også har vært der.
For det er nemlig slik at ulike skoler har ulike tilgjengelige ressurser til datamateriell. Noen skoler har til og med en egen ansatt som kun har IKT som sin arbeidsoppgave. Denne personen kan man ringe/ hente hvis man har datatrøbbel, også ordner han opp.
Dette er kanskje mer vanlig ved større skoler, men desto mindre vanlig ved små "bygdeskoler". Her er det kanskje en kontaktlærer som har ansvar for å følge opp elevmaskinene og tilse at alle virker som de skal. Ære være til disse kontaktlærerne!
I Kunnskapsløftet (2006), som er vår gjeldende læreplan, blir IKT i undervisningen stadig mer og mer vektlagt. En skal bruke digitale verktøy og utvikle digitale ferdigheter ved hjelp av alle fag.
Utdanningsdirektoratet (2012, s.6) skriver i Rammeverk for grunnleggendeferdigheter at
"Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk."
Dette skal altså norske lærere legge tilrette for og gjennomføre. Kanskje ved hjelp av utdaterte datamaskiner, en internettforbindelse som stadig bryter ned, 25 datamaskiner fordelt på 100 elever og sikringer som går hvis alle koples opp samtidig.
Mitt poeng er at hvis man som lærer skal kunne legge til rette for bruk av IKT i skolen, må rammene rundt også være på plass. Når det fra øverste hold kommer melding om at digitale ferdigheter skal innlemmes i de fleste av læringsaktiviteter, ja, så må det kanskje fra kommunalt hold også tas hensyn til dette og tilrettelegge for at det finnes nok rom og datamaskiner for at dette skal være mulig. Våre elever fortjener å få et positivt syn på bruk av IKT for læring og utvikling.
fredag 29. august 2014
Siste studieår og første samlingsuke
Fjerde og siste studieår på lærerutdanningen er for alvor i gang, og første samlingsuke er i ferd med å avsluttes. Dette året har valget falt på fagene "Mulighet og vekst", som retter seg mot spesialpedagogikk, og "Norsk 2", hvor IKT i skolen er et sentralt aspekt.
Det er i denne forbindelse at bloggen er opprettet. I det kommende året vil jeg nok dele innlegg vedrørende skolefaget norsk og hvilken rolle digitale verktøy kan spille i norsk-undervisningen på barne- og mellomtrinn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)