Bildefortellinger inn i skolen!

I den norske skolen har digitale verktøy og datamaskiner kommet for å bli. Noen bruker de flittig, mens andre kanskje ikke helt har funnet ut hvordan man kan bruke de fruktbart og fornuftig i undervisningen. Jeg kan være enig med begge. Noen ganger er det vanskelig å knytte digitale verktøy inn i læringsarbeidet med elevene. Men, etter at jeg begynte på dette studiet har jeg blitt mer inspirert til å prøve ut nye verktøy i klasserommet. Dette er kanskje en naturlig følge av at man er blitt introdusert for, og fått kjennskap til flere ulike verktøy.

Jeg har i et tidligere innlegg fortalt om bruken av Photostory, og at dette er et program man fint kan benytte seg av helt ned på de minste trinnene. Og for noen uker siden, prøvde jeg det på mine elever.

Jeg underviser en andreklasse i blant annet naturfag, og temaet de jobbet med da var "Stoffer og sortering". I dette ligger det som mål at elevene skal ha kunnskap om hvilke stoffer som naturlig hører hjemme i naturen, og hvilke som ikke gjør det (søppel).

Vi skulle dermed undersøke hvordan det sto til i naturen, på en mye brukt grillplass. Klassen ble delt i to, en gruppe lette etter naturlige stoffer, og en gruppe lette etter søppel. Det de fant ble samlet inn og tatt med tilbake til skolen. Hele turen ble dokumentert med bilder, tatt av både meg og elevene.

Tilbake på skolen gikk vi gjennom hva som ble funnet og sorterte det ut fra om det hørte naturlig hjemme i naturen eller ikke. Vi sorterte også det som var søppel, ut fra om det var plast, metall, glass, papir osv. Også denne prosessen ble dokumentert med bilder.

Så, hva gjør man så med disse bildene man tar på turer og i undervisningssammenheng?

Jo, man lager bildefortellinger av dem!


Og bruker man et program som Photostory koster det lite tid og krefter, mens det gir så mye i ettertid.

Klassen min og jeg lagde Photostory av disse bildene. Jeg hadde på forhånd lastet opp bildene i programmet, og sortert ut bilder som ikke ble gode. Deretter skulle elevene i små grupper enten skrive noe, eller si noe de syntes passet til bildene. Det hele gikk nærmest smertefritt, og elevene fikk reflektert gjennom hva de gjorde på turen og hva de hadde lært. I tillegg måtte noen elever legge til musikk, og tenke gjennom hvilken type musikk som passet til bildene.

Både tur og Photostory var gjennomført og laget på to dobbeltimer. Og da det var klart for fremvisning, satt det 17 meget spente elever klare. Og det var fulltallig enighet om at dette måtte vi gjøre flere ganger fordi de både synes det var morsomt, og fordi de hadde lært så mye.


Dessverre kan jeg ikke legge filmen ut her på grunn av personvernhensyn. Derfor legger jeg til en Photostory jeg fant på youtube, som er laget av en elev.

Så, få digitale fortellinger inn i skolen! De kan bidra til at man ikke bare glemmer det man er ferdig med, og kan være et hjelpemiddel i refleksjonsprosessen i ettertid.

Scribus og plakater

Scribus er et program som lar deg designe og lage egne plakater. Det er lett å laste ned og installere, men kan dog by på et par utfordringer når du første gang tar det i bruk.
Her har jeg prøvd meg på en plakat om verb, tenkt for å henge opp i klasserommet for mellomtrinnselever.

For meg, som gjerne tyr til skriveprogrammet Word i de anledninger det skal skapes eller produseres noe på data, var Scribus et nokså avansert program. Kanskje var dette  fordi man er så innkjørt i de prosessene som blant annet Word benytter seg av.

Fordelen med Scribus er at programmet nettopp er designet for å lage plakater, det er egentlig ikke word. Man slipper blant annet å bli forstyrret av marger og fastsatte innstillinger for hvor du kan skive, lime inn osv. Det som kanskje er litt mer tungvindt med programmet, er at man må gjennom ganske mange prosesser underveis. For eksempel hvis du skal skrive en tekst, må man først lime inn en tekstboks for så å høyreklikke for å redigere den teksten som ikke er skrevet enda. Her får man opp et nytt vindu, hvor du skal skrive teksten. Her må man også passe på mellomrom og hvordan teksten skal justeres. Man kan ikke se hvordan teksten blir seende ut på plakaten mens man skriver, men man kan trykke ctrl + u for å få en forhåndsvisning.

Scribus inneholder de fleste funksjoner som man er vant til fra for eksempel Word og Excel, men de har andre navn og ofte en litt annen plassering. Det kan kanskje ta litt tid å bli kjent med programmet på grunn av dette, men det kan også avhenge av hvor god teknisk innsikt man har.


Jeg tenker at Scribus er et program som elever på mellomtrinnet godt kunne fått til etter en liten innføring. Programmet hadde kanskje vært litt avansert for elever på barnetrinnet, men samtidig kan man ikke vite det helt sikkert før man har prøvd. I dagens iPad-hverdag ser man stadig oftere at også små barn kan forstå tekniske prosesser like godt som (om ikke bedre enn) voksne.


I disse filmene kan man få noen tips til bruken av Scribus.

 

Hvilke erfaringer har du gjort deg med Scribus?

Padlet - et nyttig verktøy i skolen

En Padlet, er et nettsted der man kan samle små notiser, filmer, musikk, linker eller dokumenter. Det er på en måte en digital korktavle. Det mest praktiske med det, er at man kan invitere flere til din egen tavle eller Padlet. Man kan også velge å ha tavlen helt åpen, eller å lukke den for et begrenset publikum.

Som administrator eller eier, kan man også velge å måtte godkjenne innleggene før de publiseres for alle andre. Dette kan være en ekstra sikkerhet for å hindre uønskede kommentarer.

Så, hvorfor kan dette være nyttig i skolen? Jo, hvis for eksempel læreren har opprettet en Padlet, og delt adressen med klassen, da kan denne fungere som enten en "beskjed-tavle" eller direkte i læringssammenheng. Når en for eksempel er i oppstartsfasen i en skriveprosess, kan Padleten fungere som et digitalt tankekart. Hvis elevene skal skrive en fagtekst om et tema - vikinger for eksempel, kan hver og en skrive inn hva de vet, linker til nyttige faktasider eller filmer som kan være aktuelle.

En annen positiv ting i disse smart-telefondager, er at elevene enkelt kan gå inn også fra disse og publisere, lese og lenke seg til kunnskap kun ut fra det verktøyet de har i lomma.

Jeg har opprettet min egen Padlet, hvor du gjerne kan komme med forslag til konstruktiv bruk av dette verktøyet i skolen.

Å dele skoleproduserte filmer på nett

Særlig i jobbsammenheng er jeg innimellom inne på NRK skole og ser etter nyttige "snutter" som kan benyttes i undervisningssammenheng. I dag oppdaget jeg at man ikke bare kan være bruker av nettstedet, men også produsent.

NRK opplyser at man nå kan laste opp filmer som man har laget i skolesammenheng, og der personvernet er i orden, slik at også andre kan ha nytte og glede av å se dem.

Jeg tenker at det kan være en ekstra gulrot for de elevene som lager filmer å kunne ha et autentisk publikum, fra hele landet eller verden for den saks skyld. Hvis en klasse for eksempel har laget film som forteller om et eventyrs sjangertrekk, vil ikke bare de selv ha læringsutbytte av det, men også et langt større og bredere publikum.


Her kan du laste opp film!

Hva tenker du om å dele skoleproduserte filmer åpent på nett?

Samarbeid med inn- og utland

Denne uka har vi vært på samling ved universitetet og vi har sett mye på arbeid med sammensatte tekster. Det har vært mye snakk om hvordan man kan utnytte ulike digitale verktøy for å lære fag og ferdigheter.

I dag fikk vi se en internasjonal nettside laget av EU, som gjør det mulig å samarbeide med andre skoler over nett. Denne siden heter etwinning.net og rommer mange muligheter for samarbeid med både inn- og utland.

For å utnytte dette nettsamfunnet, må man opprette en bruker og knytte seg til en skole. I tillegg kan man skrive hvilke typer samarbeid man er interessert i. Har man dette på plass, kan andre finne deg og din klasse, og du kan finne en aktuell samarbeidspartner.

I dette ligger det store muligheter for autentisk språklæring, noe som er en viktig motivasjonsfaktor i elevenes læringsprosess. Når jeg kommer meg ut i fast lærerjobb, kan jeg nok se for meg at et slikt opplegg vil være både engasjerende og lærerikt for lærere og elever på tvers av landegrenser.