Da var mitt siste innlegg kommet. Denne bloggen har for meg fungert som et verktøy for å dele norsk- og IKT-faglige elementer, men også som en kanal for refleksjon. Dette gjerne i etterkant av at jeg selv har prøvd ut nye ting, eller blitt gjort oppmerksom på de av andre.
I løpet av blogg-perioden, har jeg innsett at det å blogge kan være morsomt. Samtidig har jeg også skjønt at man er nødt til å komme med noe "matnyttig" i innleggene sine for at dette skal bli suksess. Jeg kan på tro og ære innrømme at ikke alle av mine innlegg er suksessfulle, men det er likevel mitt arbeid, min stemme, og et forsøk på å enten dele erfaringer eller rett og slett å skrive meg til bedre kunnskap.
Alle kan opprette blogg. Ja, til og med bestemor kan det. Men likevel tror jeg at det å blogge kanskje ikke er for alle. Min tid som blogger har vært lærerik; jeg har jo lært så mye om mange fra før ukjente verktøy og programmer! Likevel, er jeg nok ganske sikker på at jeg ikke kommer til å fortsette dette "blogg-eventyret" etter studiets slutt, men kanskje heller fortsette som leser i stedet for produsent.
Nå ser jeg frem til det å lære å lage nettside, takk for meg!
Jeg blir også å fortsette som leser, men ikke produsent. Uansett enig med deg. Der har vært mye og lære gjennom å blogge. Og det er fint og kunne vite at vi kan dele våre tanker og kunnskaper med andre. Takk for en fin blogg, Una!
SvarSlettInteressante tanker du har gjort deg i løpet av din "bloggkariere" Una. Jeg er enig i at blogging ikke er for alle. Man er jo nødt til å jevnlig oppdatere med noe matnyttig for at det skal bli interessant for leserne som du sier. Og dersom man ikke føler seg helt fortrolig med det tror jeg det er bedre at man forholder seg som leser. Hvem vet, kanskje du en dag plutselig får lyst å starte opp igjen...? :) -En god erfaring er det nå uansett.
SvarSlettHar helt klart følt på det samme som du under denne perioden. Det har vært en lang tankeprosess før vært innlegg(selv om det kanskje ikke ser slik ut.) Man har jo et ønske om å dele noe fornuftig. Men det har vært en lærerik prosess. Kanskje vi finner en glød til å fortsette...hvem vet?
SvarSlett